Av Johannes N. Svensøy, Lege, MScDM (katastrofemedisin) Ph.D-stipendiat. 

Redningskollaps og redningsdød er begreper som er kjent for de fleste
som jobber med hypotermi. Faren for rytmeforstyrrelser og stans ved alvorlig hypotermi – noen ganger etter den aktive redningen har begynt – har lenge skapt en skepsis mot aktiv oppvarming med eksterne varmekilder utenfor sykehus. Afterdrop betyr at nedkjøling fortsetter en liten stund etter at oppvarming er påbegynt, dermed er faren for rytmeforstyrrelser og stans også tilstede når vi starter oppvarming og en stund etterpå. Pasienter med alvorlig hypotermi bør derfor overvåkes hele veien til sykehus. Ved alvorlig hypotermi sentreres blodgjennomstrømningen til de sentrale områdene (thoraks, abdomen, hjerne) og ekstremitetene nedkjøles. Når oppvarming startes og kroppen aktiveres pumpes blod gjennom ekstremitetene og det blir som å helle vann gjennom en isbit, blodet nedkjøles ytterligere før det pumpes tilbake til hjertet.

Derfor er det viktig å holde en hypoterm pasienten i ro, og starte aktiv oppvarming med eksterne varmekilder som varmeflasker for å motvirke denne ekstra nedkjølende effekten.

Hvis usikker på hva som har skjedd, fortsett HLR på en hypoterm pasient, man er ikke død før man er varm og død.

kald fjelltur

FAKTA
Kuldestress (ikke hypotermi): Våken, skjelver, normale bevegelser.
Mild hypotermi: 35–32 °C – Pasienten er våken, skjelver, nedsatt bevegelighet.
Moderat hypotermi: 32–28 °C – Redusert bevissthet og skjelver ikke.
Alvorlig hypotermi: 28–24 °C – Bevisstløs og men puster.
Dyp hypotermi: < 24 °C – Bevisstløs og puster ikke.

Denne saken er publisert i første utgave av fagtidsskriftet TRIAGE, medlemmer av NOTAK mottar bladet gratis. Er du ikke medlem enda? Meld deg inn her 

Les også:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *